Ikkje gå deg vill (2017)
Elva kan dansa
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Elva kan dansa, elva renn stilt
Elva kan fara vondt og vilt
Sit du i båten så hold deg fast
Kalde knokar rundt ei mast
Refr.
Me kan ikkje vite kor me ska
i framtida
Me kan ikkje gjør ant enn å dra
Med tida
Om du e trøtt om du e sliten
Om du vil fella ei tåre og to
Om skogen e stor eller liten
Kan du få grina høgt i ro
Refreng: Me kan ikkje vite…..
Vinden kan dansa , vinden bles stilt
Vinden kan fara vondt og vilt
Regnet piske og taket blir lekk
Regnet kan vaska tårene vekk
Bønn fra utflyttet sønn
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Det e fint at du ringer meg ein gang i uka, mor
Det e fint at du påminne meg om at eg har blitt stor
Du vet eg e voksen og JA
eg spiser ganske sunne mat
Men ein grandiosa pizza e god
kver gang eg e lat
Av og te syns eg at det blir mye mas og litt stress
Hvis du daglig tar en telefon og sender sms
Det e ikkje så mye nytt som har skjedd siden sist
Og du kan ikkje hele tiden spør mor
ka eg har spist
Eg love deg eg skal fortelle deg ,mor
Hvis noe nytt skjer med meg
Og ikkje vær redd for at eg ikkje vett
at du bryr deg
om meg
Det holder at du ringer meg ein gang i uka, mor
Det e fint at du påminne meg om at du har blitt stor
Du vett eg e voksen og JA,
eg spiser ganske sunne mat
Men ein grandiosa pizza e god
kver gang eg e lat
gi deg hen
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Det danser en lengsel i skogen
blant gjengrodde stier og trær
Han leker seg fram med plogen
i solskinn og ruskevær
Han fanger en drøm om natten
som vakkert synger en sang;
Om at det er du som er skatten
Og legger seg inn i ditt fang
Refreng:
Fall, fall og gi deg hen
Fall og bli kjærest og venn
Stol på dagen, ta inn din drøm
Kvelden e stille og øm
Du synger en stund på jorden
blant ulike mennesker, og ord
Mens båten din tøffer langs fjorden
og du drikker kaffen om bord
Du vet at det kanskje e lenge
Du vet at det kanskje e nå
Du vet at nå tør du å synge
den sangen du bare kom på
Vi kan aldri slutte å undres
Vi vil aldri slutte å se
Vi vandrer i takt med tiden
som løfter oss lengre av sted
Vi vet at det kanskje e lenge
Vi vet at det kanskje e nå
Kan hende tør vi å synge
hvis vi lar lengselen rå?
ikkje gå deg vill
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Et kjølig drag over by og fjell
Mens dagen snart e på hell
De sitter på sin høye hest
Det blåse kuling fra nordvest
Med høy moral som våpen
e døra sjeldent åpen
Det e kje plass til mange rundt et bittelite bord, finns ingen gjest
Refr:
De har mista retning
De har glemt en setning;
Vær snill og ikkje gå deg vill
Ikkje gå deg vill
De vurderer hud og farge
De lar seg lett forarge
over folk som står opp for de andre sin sak
De snevrer inn sin horisont
og tror at romslighet gjør vondt
Med frykt for åpen himmel
gjemmer de seg bak
vegger og tak
Refr:
De har mista retning
De har glemt en setning;
Vær snill og ikkje gå deg vill
Ikkje gå deg vill
De overskygger kjærlighet
og dyrker sin hovmodighet
i sitt lille land og rike
myndig røst vil predike
De har mista retningen
De finne ikkje setningen:
Vær mot andre som du vil at
andre skal vær mot deg
ta vare på
Tekst: Gunnar Roalkvam / Elin Furubotn
Melodi: Elin Furubotn
Eg tenkte før at året gjekk i ring,
Men nå forstår eg ingen ting –
Bare det:
Tidå e ei linje som må slutte
Så det gjelde å benytte
Kver ei stund eg får te.
Refreng:
Å - ta vare på kverandre nå
Kom og få ein kaffitår
Fortell om ka du fant på i går
Å- kan eg holda rundt deg nå?
Kan du fatta og forstå
At tidå, den e nå?
Eg ser at himmelen, den e som før,
i øst og vest, i nord og sør
Over alt
Men me trenge ikkje springa heila livet
Men vassa roligt uti sivet
Og snu hvis det e kaldt.
Og stans, stans når du blir sliten
Husk fantasien din som liten
Ta den og med
Og syng, syng så høgt du makte
Og nyt alt, ganske sakte
Kom, sett deg ned.
La deg gå
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Eg skulle malt dagen din
og rydda stien fin
Eg skulle gjerne hjelpt deg nå
Men eg må la deg gå
Eg må la deg gå, eg må la deg gå
Eg må la deg gå
Eg må la deg gå
Eg skulle sunge sangen din
og vist deg tonen min
Eg skulle vist deg veien fram
og komt i mål med brask og bram
Men eg må la deg gå, eg må la deg gå
Eg må la deg gå
Eg må la deg gå
Du skulle sett at du var klok
og reist deg fra din krok
Du skulle funne trua di
så du ser din verdi
Men du må la meg gå, du må la meg gå
Du må la meg gå
Du må la meg gå
eg har glemt
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Tankene flyr rundt omkring
Danser rundt og rundt i ring
Tidlig morgen i huset
Eg begynte på en ting i stad
Huske ikkje ka det var
Så nå begynner eg forfra
Refr
Kor kan eg finne meg?
Eg har glemt ka eg gjemte.
Tikker inn en melding på
mobilen- kor var det den lå?
Går det an? Eg må rydde nå!
Prøver lese teksten der
Men brillene e ikkje her
Har eg lagt de under noen klær?
Eg må rekke avtalen
men kor la eg nøkkelen?
Mobilen ringe meg opp igjen
Jakken min kor e nå den
Eg glemte den visst hos en venn
Skynd deg nå
før alt går i stå!
lyden av stillheten
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Mørket har senka seg
Du har gått hjem
Ekko av lyder i rommet
Stillheten kommer eg gir han ein klem
Dagen e ikkje omme
Tida forandrer seg
Ei tid for alt;
vinter og høst vår og sommer
Ei tid for sorgen når alt føles galt
Tida tar det som det kommer
Lyden av stillheten
breier seg her
Då får eg møta mi glede
Sjelå kan dansa
og hjerta mitt ler
Eg takke for at eg får ver
klagemur
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Eg var en tur på jobben i stad
Det var ikkje like enkelt fallera
Sjefen blei sint
tok ingen hint
og eg ville bare dra
Så parkerte eg ulovlig, visste jo det
Skulle bare kjøpe kaffi og ta med
Der såg eg en gul lapp
Parkeringsvakten var så kjapp
Refr.
Kjære, eg trenger ingen gode råd
Bare nikk forståelsesfullt og hør på meg
Kjære, eg e frustrert og sur
Men det hjelpe litt på hvis du blir min klagemur
Eg lagte middag, det tok si tid
Lammelår med kvitløk i
i sausen tok eg fløte og vin
smaken var himmelsk fin
Eg vettkje ka så skjedde men plutselig
glapp gryta ut av hånda mi
All sausen rant ner
på golvet og på mine kler
Refr. Kjære…
klagemur
Tekst/melodi: Elin Furubotn
Det finns ulike folk i verden som kunne hatt mykere fjær
Som bruser de under ferden, for å vise hvem de er
Det finns ulike folk i vrimlen som sprer skygge over seg selv
Som ikkje strekker seg mot himlen
-som ikkje bader i levende elv
Refr:
Du kan likegodt gi slipp på det
som du ikkje kan rå med
Ta et skritt bak, eller to
Og iaktta med stoisk ro
Det finns ulike folk der ute, som mener mennesker har ulik verdi
Som dovner på sin silkepute
Som tror at status er poesi
Det finns ulike folk og alle kan kun feie for egen dør
Vil man vokse, kan man falle
Kan hende noen ikkje tør